Signe Mehlum

Signe Mehlum

26. mars 2025

Signe Mehlum begynte på Honours-programmet høsten 2022, med fordypning i statsvitenskap, samtidig som hun fullførte en bachelor i Informatikk: digital økonomi og ledelse. Nå kombinerer hun Honours-programmet med en master i Informatikk: programmering og systemarkitektur, og jobber som forskningsassistent ved PRIO.

Jeg har alltid vært interessert i samfunn, politikk, mennesker og estetikk. Men jeg ble ikke interessert i teknologi før jeg begynte å studere informatikk. Studievalget var litt karakterbrist. Det viste seg at jeg syntes det var veldig gøy å programmere og forstå teknologi. Både rent praktisk, men jeg syntes også det var interessant med teknologi fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Da ble Honours-programmet, hvor jeg kunne kombinere dette, for godt til å si nei til. Som informatikk-student savnet jeg å lære mer om politikken som tillot og begrenset teknologi. Generelt savnet jeg politisk oppmerksomhet på å forvalte teknologi på en forsvarlig måte. Dette har ikke endret seg ved å begynne å studere statsvitenskap, men nå er jeg ikke lenger bare en informatiker som er interessert i politikk. Jeg lærer også metoden og faget som ligger til grunn for statsvitenskapen. Men det er viktig å presisere at jeg ikke går begge studiene på fulltid samtidig. Jeg har byttet litt på hvilket område jeg fokuserer på i ulike semestre. 

  • Hvorfor synes du det er viktig å lære om kunstig intelligens fra et tverrfaglig perspektiv?

Jeg syntes AI var litt cringe allerede før jeg søkte Honours-programmet. Det er et skikkelig buzzword. Alle begrepene blandes om hverandre, og den offentlige debatten handler veldig mye om språkmodeller. Folk snakker om det som om AI er noe helt nytt, mens de som kjenner forskningsfeltet, vet at AI er et overraskende gammelt fenomen. Ulike former for maskinlæring har vært i bruk og fantes lenge. 

Vi lærte om AI på Honours før ChatGPT ble lansert. Da lærte vi mye om kunstig intelligens i blant annet medisinsk bildebehandling og juridiske problemstillinger. Vi fikk lære om et bredt arsenal av AI. Noe jeg har forstått gjennom Honours-fagene, er at språkmodeller bare er én av veldig mange måter å bruke eller å lage kunstig intelligens på. AI er et svært paraply-begrep. Vi har lært hvor ulike former for AI fungerer godt, og hva som kan være feilbruk. 

Klassen vår er spesiell, for man merker forskjell på de som er grunnleggende skeptisk til teknologi, og de som er grunnleggende positive. Jeg vil ikke si at jeg er redd eller skeptisk, men jeg er veldig opptatt av at vi skal forstå hva vi diskuterer. Jeg tror realistene forstår det tekniske godt, og at de er positive fordi de har gått i dybden på hver modell. Men jeg tror likevel at samfunnsvitere og humanister er bedre på å se det store bildet og alle konsekvensene. Vi må møtes litt på midten, og se hverandres perspektiver. Det synes jeg er verdien av Honours. 

Jeg har også merket hvor mye man lærer av å jobbe i tverrfaglige team. En av tingene jeg husker best er en prosjektoppgave hvor vi skulle gjøre en analyse av Compas-algoritmen, som blir brukt i det amerikanske rettssystemet. Vi hadde et rammeverk hvor man kunne vurdere hvor godt en algoritme scoret ut fra ulike kriterier, slik som “bias” og “transparency”. Men i den tverrfaglige gruppa jeg var i, var det uenighet om hva ordet “analyse” betydde, og derfor hva det sentrale med oppgaven var. For realistene var det et script som analyserte data, og fikk ut noe statistikk. Det var en ren dataanalyse. Men for oss andre handlet analysen mer om å tolke noe gjennom en modell, det handlet om å komme frem til noe kvalitativt. Der var vi uenige, og det hadde vi mange morsomme diskusjoner rundt. Det illustrerte forskjellig språk og forskjellig akademisk arv veldig godt. Å forstå hverandre og å kunne jobbe sammen på tross av dette er veldig viktig. 

  • Hvordan synes du Honours-miljøet har vært?

Jeg har alltid likt å være i litt mindre klasser, og på Honours får man nettopp dette. Jeg er veldig glad for folka jeg har møtt. Jeg synes de er skikkelig kule, de er genuint nerder på den beste måten. Jeg trodde jeg skulle møte masse strebere, og det gjorde jeg, men det var også strebere som ville noe med faget sitt. Det var folk som var motivert til å lære noe mer, bare fordi det var gøy å skjønne ting. Det var veldig kult å møte folk som var motivert på den måten. 

  • Vil du fortelle litt om arbeidet ditt ved siden av studiene?

Utenom studiene har jeg jobbet i Norges Bank med data og Data Management, og nå jobber jeg som forskningsassistent på PRIO (Fredsforskningsinstituttet). I Norges Bank jobbet jeg med strategi og strukturer rundt hvordan man ønsker å bruke data. Der brukte jeg samfunnsfagene, og temaet var teknologi. I jobben jeg har nå, bruker jeg imidlertid teknologi, men temaet er samfunnsfag/fredsforskning. Jeg har med andre ord fått prøve begge ender av det tverrfaglige. 

PRIO-jobben er veldig morsom, og et eksempel på en nyttig og logisk måte å benytte seg av en språkmodell. Det er et forskningsprosjekt i samarbeid med UiO, Universitet i Uppsala og SIPRI, som heter Peace Science Infrastructure (PSI). De arbeider med å tilrettelegge både dataen og infrastrukturen som trengs for å gjøre god forskning på fred. Et av datasettene handler om våpenhviler, og det har vært manuelt kodet siden 70/80-tallet. Jeg skal sjekke ulike måter man kan bruke språkmodeller til å automatisere dette datasettet slik at det vil kunne genereres videre uten manuell koding. Vi skal teste ulike språkmodeller for å finne ut om de kan klare å gjenkjenne de samme mønstrene som eksperter tidligere har gjort, i nye nyhetsartikler. Men foreløpig sitter jeg bare og programmerer strukturene rundt, behandler dataen, for at vi skal kunne sende det inn til en modell i det hele tatt. 

Det er kult, og så er det gøy at jeg får lære litt om fred og verden på samme tid. Men jeg merker at jeg på PRIO vil være en tech-ekspert i forhold til kollegaene mine, og så har jeg ingen kunnskap om samfunnsvitenskap i forhold til dem. Andre steder har jeg imidlertid en helt annen rolle. På informatikk-instituttet er jeg samfunnsviteren blant oss. Det er interessant med tverrfaglighet, jeg tror det er mange Honours-studenter som står overfor et valg om de har lyst til å være for eksempel teknologen blant samfunnsviterne eller samfunnsviteren blant teknologer. Jeg tenker at jeg får hoppe litt mellom de to rollene gjennom livet mitt, og så kan det kanskje hende det dukker opp en mulighet hvor jeg får gjøre begge deler på et tidspunkt.

  • Hvem vil du anbefale Honours-programmet til?

Hvis du synes det er gøy å lære om andre ting på siden av det studiet du allerede skal gå, eller hvis du synes det er kult å anvende det du lærer for et spesifikt formål, i dette tilfellet AI, så tror jeg Honours kan være veldig kult. 

Jeg tror jeg hadde veldig riktige forventninger til Honours-programmet. Jeg visste det var et 5-poengersfag som var på siden av fordypningen, jeg visste det var godkjent/ikke-godkjent, og jeg skjønte at folk derfor kommer til å prioritere det i mindre og større grad avhengig av hvem de er. Men jeg visste også at folka som søkte og ville gå på dette, kanskje hadde litt av de samme interessene og egenskapene som meg, som er å lære fordi det er gøy å lære. Hvis du liker det, så kan du kose deg med Honours-programmet, og gjøre det til noe du får stort utbytte av. 



Skrevet av:

Helene Laukeland Bygnes

Signe Mehlum begynte på Honours-programmet høsten 2022, med fordypning i statsvitenskap, samtidig som hun fullførte en bachelor i Informatikk: digital økonomi og ledelse. Nå kombinerer hun Honours-programmet med en master i Informatikk: programmering og systemarkitektur, og jobber som forskningsassistent ved PRIO.

Jeg har alltid vært interessert i samfunn, politikk, mennesker og estetikk. Men jeg ble ikke interessert i teknologi før jeg begynte å studere informatikk. Studievalget var litt karakterbrist. Det viste seg at jeg syntes det var veldig gøy å programmere og forstå teknologi. Både rent praktisk, men jeg syntes også det var interessant med teknologi fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Da ble Honours-programmet, hvor jeg kunne kombinere dette, for godt til å si nei til. Som informatikk-student savnet jeg å lære mer om politikken som tillot og begrenset teknologi. Generelt savnet jeg politisk oppmerksomhet på å forvalte teknologi på en forsvarlig måte. Dette har ikke endret seg ved å begynne å studere statsvitenskap, men nå er jeg ikke lenger bare en informatiker som er interessert i politikk. Jeg lærer også metoden og faget som ligger til grunn for statsvitenskapen. Men det er viktig å presisere at jeg ikke går begge studiene på fulltid samtidig. Jeg har byttet litt på hvilket område jeg fokuserer på i ulike semestre. 

  • Hvorfor synes du det er viktig å lære om kunstig intelligens fra et tverrfaglig perspektiv?

Jeg syntes AI var litt cringe allerede før jeg søkte Honours-programmet. Det er et skikkelig buzzword. Alle begrepene blandes om hverandre, og den offentlige debatten handler veldig mye om språkmodeller. Folk snakker om det som om AI er noe helt nytt, mens de som kjenner forskningsfeltet, vet at AI er et overraskende gammelt fenomen. Ulike former for maskinlæring har vært i bruk og fantes lenge. 

Vi lærte om AI på Honours før ChatGPT ble lansert. Da lærte vi mye om kunstig intelligens i blant annet medisinsk bildebehandling og juridiske problemstillinger. Vi fikk lære om et bredt arsenal av AI. Noe jeg har forstått gjennom Honours-fagene, er at språkmodeller bare er én av veldig mange måter å bruke eller å lage kunstig intelligens på. AI er et svært paraply-begrep. Vi har lært hvor ulike former for AI fungerer godt, og hva som kan være feilbruk. 

Klassen vår er spesiell, for man merker forskjell på de som er grunnleggende skeptisk til teknologi, og de som er grunnleggende positive. Jeg vil ikke si at jeg er redd eller skeptisk, men jeg er veldig opptatt av at vi skal forstå hva vi diskuterer. Jeg tror realistene forstår det tekniske godt, og at de er positive fordi de har gått i dybden på hver modell. Men jeg tror likevel at samfunnsvitere og humanister er bedre på å se det store bildet og alle konsekvensene. Vi må møtes litt på midten, og se hverandres perspektiver. Det synes jeg er verdien av Honours. 

Jeg har også merket hvor mye man lærer av å jobbe i tverrfaglige team. En av tingene jeg husker best er en prosjektoppgave hvor vi skulle gjøre en analyse av Compas-algoritmen, som blir brukt i det amerikanske rettssystemet. Vi hadde et rammeverk hvor man kunne vurdere hvor godt en algoritme scoret ut fra ulike kriterier, slik som “bias” og “transparency”. Men i den tverrfaglige gruppa jeg var i, var det uenighet om hva ordet “analyse” betydde, og derfor hva det sentrale med oppgaven var. For realistene var det et script som analyserte data, og fikk ut noe statistikk. Det var en ren dataanalyse. Men for oss andre handlet analysen mer om å tolke noe gjennom en modell, det handlet om å komme frem til noe kvalitativt. Der var vi uenige, og det hadde vi mange morsomme diskusjoner rundt. Det illustrerte forskjellig språk og forskjellig akademisk arv veldig godt. Å forstå hverandre og å kunne jobbe sammen på tross av dette er veldig viktig. 

  • Hvordan synes du Honours-miljøet har vært?

Jeg har alltid likt å være i litt mindre klasser, og på Honours får man nettopp dette. Jeg er veldig glad for folka jeg har møtt. Jeg synes de er skikkelig kule, de er genuint nerder på den beste måten. Jeg trodde jeg skulle møte masse strebere, og det gjorde jeg, men det var også strebere som ville noe med faget sitt. Det var folk som var motivert til å lære noe mer, bare fordi det var gøy å skjønne ting. Det var veldig kult å møte folk som var motivert på den måten. 

  • Vil du fortelle litt om arbeidet ditt ved siden av studiene?

Utenom studiene har jeg jobbet i Norges Bank med data og Data Management, og nå jobber jeg som forskningsassistent på PRIO (Fredsforskningsinstituttet). I Norges Bank jobbet jeg med strategi og strukturer rundt hvordan man ønsker å bruke data. Der brukte jeg samfunnsfagene, og temaet var teknologi. I jobben jeg har nå, bruker jeg imidlertid teknologi, men temaet er samfunnsfag/fredsforskning. Jeg har med andre ord fått prøve begge ender av det tverrfaglige. 

PRIO-jobben er veldig morsom, og et eksempel på en nyttig og logisk måte å benytte seg av en språkmodell. Det er et forskningsprosjekt i samarbeid med UiO, Universitet i Uppsala og SIPRI, som heter Peace Science Infrastructure (PSI). De arbeider med å tilrettelegge både dataen og infrastrukturen som trengs for å gjøre god forskning på fred. Et av datasettene handler om våpenhviler, og det har vært manuelt kodet siden 70/80-tallet. Jeg skal sjekke ulike måter man kan bruke språkmodeller til å automatisere dette datasettet slik at det vil kunne genereres videre uten manuell koding. Vi skal teste ulike språkmodeller for å finne ut om de kan klare å gjenkjenne de samme mønstrene som eksperter tidligere har gjort, i nye nyhetsartikler. Men foreløpig sitter jeg bare og programmerer strukturene rundt, behandler dataen, for at vi skal kunne sende det inn til en modell i det hele tatt. 

Det er kult, og så er det gøy at jeg får lære litt om fred og verden på samme tid. Men jeg merker at jeg på PRIO vil være en tech-ekspert i forhold til kollegaene mine, og så har jeg ingen kunnskap om samfunnsvitenskap i forhold til dem. Andre steder har jeg imidlertid en helt annen rolle. På informatikk-instituttet er jeg samfunnsviteren blant oss. Det er interessant med tverrfaglighet, jeg tror det er mange Honours-studenter som står overfor et valg om de har lyst til å være for eksempel teknologen blant samfunnsviterne eller samfunnsviteren blant teknologer. Jeg tenker at jeg får hoppe litt mellom de to rollene gjennom livet mitt, og så kan det kanskje hende det dukker opp en mulighet hvor jeg får gjøre begge deler på et tidspunkt.

  • Hvem vil du anbefale Honours-programmet til?

Hvis du synes det er gøy å lære om andre ting på siden av det studiet du allerede skal gå, eller hvis du synes det er kult å anvende det du lærer for et spesifikt formål, i dette tilfellet AI, så tror jeg Honours kan være veldig kult. 

Jeg tror jeg hadde veldig riktige forventninger til Honours-programmet. Jeg visste det var et 5-poengersfag som var på siden av fordypningen, jeg visste det var godkjent/ikke-godkjent, og jeg skjønte at folk derfor kommer til å prioritere det i mindre og større grad avhengig av hvem de er. Men jeg visste også at folka som søkte og ville gå på dette, kanskje hadde litt av de samme interessene og egenskapene som meg, som er å lære fordi det er gøy å lære. Hvis du liker det, så kan du kose deg med Honours-programmet, og gjøre det til noe du får stort utbytte av. 



Skrevet av:

Helene Laukeland Bygnes

HONning

Honoursstudentenes linjeforening

UiO, Niels Henrik Abels hus 120, 0851 Oslo

Org.nr 924048654


HONning - Honoursprogrammet ved UiO © 2019 - 2025

HONning

Honoursstudentenes linjeforening

UiO, Niels Henrik Abels hus 120, 0851 Oslo

Org.nr 924048654


HONning - Honoursprogrammet ved UiO © 2019 - 2025

HONning

Honoursstudentenes linjeforening

UiO, Niels Henrik Abels hus 120, 0851 Oslo

Org.nr 924048654


HONning - Honoursprogrammet ved UiO

© 2019- 2025